Aha – hunting high and low

Første dag tilbake på jobb etter sommerferien var jeg på Brann Stadion for å lage en reportasje fra forberedelsene til A-ha sin avskjedskonsert. Fra det øyeblikket jeg fikk beskjed om jobben, tenkte jeg at jeg måtte komme meg opp et eller annet sted høyt. Etter litt skepsis i første ledd jeg spurte, viste det seg at produsenten ikke hadde noe i mot klatring. Så fremt jeg hadde sikkerhetsutstyr på kunne jeg klatre stort sett hvor jeg ville. Problemet var at da jeg tømte bilen for sommerferieting dagen før, la jeg også inn klatreselen og masse andre lure ting som kunne vært kjekt å ha i bilen. Min bedre halvdel påstår alltid at jeg ikke er så flink til å rydde etter meg, og dette understreker jo at det ikke er lurt å rydde alt for mye, for da har du ikke ting du har bruk for.

Etter å ha gått rundt på stadion på tiggerunde etter sele og bremse, var det til slutt en som forbarmet seg over meg, og jeg var klar for mitt luftigste besøk på stadion. Halveis opp merket jeg at dette var slitsom som fy, men etter å ha mast så mye om å få lov så var det bare å agere apekatt videre til toppen. Helt øverst var det tre stykker som sto på den fremste dele av lysrigget, og det var de jeg hadde siktet meg inn på for å få litt aktivitet i forgrunnen. Men selv om jeg var på det høyste staget, trengte jeg fortsatt enda litt mer høyde for å få bildet litt ovenifra. Det var da en av skottene foreslo at jeg kunne klatre opp på toppen av en vertikal I-bjelke og stå på den, mest som vits, men det viste seg at det var en strålende ide. Den hadde en 20×20 cm stor plate på toppen, akkurat nok til å stå på.

Etter å ha returnert til en mer vanlig høyde på stadion fikk jeg høre, via journalisten, at hvis denne fotograferingsgreia ikke fungerte for meg, så kunne jeg komme og jobbe hos dem med å rigge scener i høyden. Omreisende skotter på konserter er hyggelige folk, men jeg tror jeg holder meg til fotografering en liten stund til

Styrke og Kjaerlighet


Styrke & Kjærlighet from Bjørn Erik Larsen on Vimeo.
Styrkeløfter Olaf Dahl fra Trondheim har trent seg opp til 145 kg, og håper å passere den magiske 1000 kg grensen for sammenlagtløft i VM i høst. Kjæresten Marie Tjosevik sier at Olaf kan få bli så stor han bare vil, men når han en gang legger opp synes hun ikke han bør bli mindre enn 120 kg, for det er litt tynt… Sammen trener de 6 dager i uka i bomberommet til KK67 på Buran. I VM klarte han ikke å bryte ett tonn grensen, men ble verdensmester i markløft i sin klasse. Jakten på rekorden fortsetter.

Oppdatering: Under NM i Styrkeløft 5.juni 2009 i Molde nådde Olaf Dahl det magiske tonnet sammenlagt.

 

Energibunt med kreft

Irene Jokiel var livredd for at hun hadde fått urinveislekkasje, og ble nesten lettet da hun fikk kreftdiagnosen for ni år siden. Hun har ikke latt diagnosen legge noen demper på humøret eller tiltakslysten. Nå samler hun inn penger til en ny kirurgirobot til Haukeland sykehus. Hele saken slik den ble presentert i Bergens Tidende finnes her